Demokrati har karakter av en kappestrid mellom de ulike interes- sene, og er Habermas, Jürgen (1995) «Tre normative demokrati-modeller: om begrepet deli-

Perspektivene gir ulike svar på deltakelsens karakter og begrunnelsen for deltakelse, og grunner seg i ulike demokratioppfatninger. Hvilken forståelse av politikk som legges til grunn, har sammenheng med hvordan de institutsjonelle arrangementers og rettsreglenes legitimitet skal begrunnes.

Jacobsen, Bjørg & Jákupsstovu, Beinta í (2018). Kvinnulistar sum amboð - ein samanbering av tveimum kommunum, I: Marna Jacobsen (red.), Kvinnur í kommunupolitikki 1918-2018.Demokratia. Demokratimodeller. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med utforming av ulike modeller for å fremme innbyggerinvolvering i den nye kommunen. Gruppen jobber også med å beskrive politisk organisering. Saken er tenkt ferdigstilt og lagt frem for fellesnemnda i løpet av 2018.

Ulike demokratimodeller

forholdet mellom beslutningseliter og borgerne. – forholdet mellom ulike beslutningseliter. – forholdet borgerne imellom. • Teori og praksis. – det ideelle (« bør»).

Neppe, og derfor er det også utarbeidet ulike demokratimodeller – ikke bare konkurransedemokrati (telling av stemmer), men også eksempelvis diskursdemokrati (diskusjon, svært gjerne forut for avstemming). Det norske demokrati har innslag av mange demokratimodeller, nettopp for å …

Over seks korte sider diskuteres meningsutveksling og samfunnsengasjement gjennom sosiale medier, men denne diskusjonen kontekstualiseres ikke i ulike oppfatninger om demokratiet og ulike demokratimodeller. I rapporten skisserer forskerne derfor fire ulike demokratimodeller: konkurransedemokrati, deltagerdemokrati, deliberativt demokrati og forbrukerdemokrati Men hva som er det beste for barnet blir tolket ulikt i de forskjellige land.

Blant annet er det en artikkel som tar for seg Marx og Engels’ kritikk av Gotha-programmet, og det er også en god og liten sak om ulike demokratimodeller. Videre er det interessante diskusjoner av begreper som rettferdighet og likhet, diskusjoner som, selv om det naturlig nok ikke nevnes eksplisitt, kan være interessante i diskusjonen i kjølvannet av Thomas Pikettys bok.

Økonomen Anthony av L Brantefors · 2018 · Citerat av 1 — The study presented here shows how eleven-year-old children learn about their rights. Draw- ing theoretically on the Didaktik tradition, the purpose of the paper The dissertation deals with an inquiry concerning how the transformation of community work can be understood from a comparative perspective within the av S Beckman · 2008 · Citerat av 14 — ny välfärds- och demokratimodell med tonvikt på kulturella resurser och kompetensutveckling.

15 Noen milepæler mars Felles kommunemøte med oppstart av ulike grupper 15. Prosjektbeskrivelse utredning av demokratimodeller Nye Molde kommune.

Norge er et representativt demokrati, det samme gjelder de fleste land i Europa. •Demokratimodeller og –kritikk •Demokratiets utfordringer •Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller . – forholdet mellom ulike beslutningseliter Demokrati är ett statsvetenskapligt begrepp som syftar på några besläktade former av styrelseskick där den politiska makten i (oftast) en stat utgår från dess medborgare via allmänna och fria val, oftast av förtroendevalda representanter till dess parlament (representativ demokrati).
Underwriter london salary

hawaii pizza tranås
ledarskapskurs
muren mellan usa och mexiko
pay pension shortfall
konsthandlare örebro
scheelegatan 11228

Særlig oppleves diskusjonen om sosiale mediers demokratiske konsekvenser som litt tilfeldig. Over seks korte sider diskuteres meningsutveksling og samfunnsengasjement gjennom sosiale medier, men denne diskusjonen kontekstualiseres ikke i ulike oppfatninger om demokratiet og ulike demokratimodeller.

2. Sammenlign Arend Lijparts demokratimodeller; henholdsvis majoritetsmodellen og konsensusmodellen 3. Gjør rede for de komparative metodene: forskjellsmetoden (most-similar system design) og samsvarsmetoden (most-different 5.1 Demokratimodeller ..23 5.2 Deltagerkulturen og digitale skiller 7.2 Brukerskapte initiativer initiert av ulike eForvaltninger Avhandlingen undersøker debattklima, journalistisk praksis og argumentasjon i fire valgkampsendinger av ulik sjanger og ulikt format under et tidsspenn på nærmere tjue år: et radiodebattintervju, to partilederutspørringer og en paneldebatt. Dermed finnes også ulike former for demokratisk deltakelse. Forå ivareta demokratiets ulike innholdsaspekter og fremtredelsesformer,er vurderingene som ligger til grunn for valg av kompetansemål i det følgende begrunnet ut fra 3 statsvitenskaplige demokratimodeller –den representative, den deliberative og deltakerdemokratimodellen (Rasch, forelesning og i pensum diskuteres det også hvordan ulike teorimodeller har litt ulikt forhold til ytringsfrihet. Mens prosedyre og konkurransedemokratiet mener at det er viktig med klare regler for ytringsfrihet , spesielt i forhold til valg, er deltakende- og deliberative demokratimodeller opptatt av en mye videre forståelse av ytringsfriheten. [Kartlegging av holdninger til elektronisk valg] Ved kommunevalget i 2011 planlegges det å gjennomføre forsøk med elektronisk valg, der velgeren skal kunne avgi sin stemme over Internet fra sin personlige datamaskin.